des 17, 2021
Stauder må ikke begynne på nytt hvert år, men venter nede i jorda til tiden er inne, år etter år.
Stauder må ikke begynne på nytt hvert år, men venter nede i jorda til tiden er inne, år etter år. I god jord blir de større, finere og sterkere for hvert år bare de de får litt oppmerksomhet. Sånn er det med noen bøker også, de blir bare bedre og bedre hver gang du leser dem og får ny relevans ved hvert gjensyn.
Kravet til staude-aktige fagbøker får være at de blir sterkere og vakrere fra år til år. Altså at de gjør deg bedre uten å kreve mer enn at du tar dem frem nå og da.
Her er noen av forfatterne som jeg alltid har glede av og aldri blir ferdig med:
- Jean Noel Kapferers The New Strategic Brand Management ble opprinnelig publisert I Frankrike i 1992 og på engelsk i 1997. Vi valgte The New Strategic Brand Management som fundamentet for boken vår Raketter og Rebeller, og for hvordan man kan jobbe strukturert med merkevarer. Nå er Kapferer sitt hovedverk i sin femte revisjon fra 2015, og selv om det ville være spennende å se hva en sjette ville gitt er det enda ingen andre grunnleggende bøker om merkevarer som når Kapferer til knærne. Den er tett koblet til strategi, ikke knyttet til noen spesielle typer merkevarer og svært grundig. Derfor er den også en murstein av en bok og så tettpakket med innhold at den er best å ta inn i små porsjoner. Er du opptatt av strategisk merkevarebygging og konsulterer Kapferer, vil du sannsynligvis oppdage noe nytt og nyttig hver gang.
- Adam Morgans Eating the big fish fremstår ved første gjennomlesning som en bibel for utfordrerbrands. Men etter hvert blir perspektivet bredere og den blir mer en inspirasjon for å finne nye innfallsvinkler til kategorier, posisjonering og hvordan merkevarer kan bli synlige i sine markeder. Det handler ikke lenger om å lykkes som utfordrer til etablerte markedsledere, men mer om å tenke nytt for å slippe unna en satt dynamikk. I tillegg finnes nettstedet The Challenger Project som holder innholdet i boken løpende oppdatert.
- Hvis man jobber med strategi og har satt seg skikkelig fast er det ingen vei utenom, da er det Michael Porter som gjelder. De færreste har verken ork eller oversikt nok til å gå inn i mursteinene hans, og da er en god førstelinje Harvard Business Review som har en rekke kortere artikler (som denne og denne). I det hele tatt er HBR kanskje en staude i seg selv.
- I det siste har en annen strateg, Roger Martin blitt mer og mer synlig og toneangivende og har etter hvert også et stort materiale å hente læring fra. Where to play and how to win er lette spørsmål å stille, vanskeligere er det å finne distinkte svar som gir virksomheter sin vinneroppskrift. Referanseverket hans Playing to win er verdt å lese, men bloggen hans er enda mer inspirerende. I tillegg til sin faglige styrke er han er fyr med meningers mot og ikke redd for en skikkelig fagfight.
- Cialdini og Influence hører også til på denne lille listen. På Mars bekjenner vi oss til Kapferers definisjon av merkevarer som «et navn med kraft til å påvirke». Det innebærer at vi bør ha et ganske godt grep på hvordan påvirkning skjer, og ingen har organisert prinsipper og tenkning om hvordan vi påvirker og påvirkes enn Cialdini. I mai kom forresten en helt nyskrevet utgave som er dobbelt så tykk som den opprinnelige, tettpakket med nye eksempler og oppdatert forskning. Pluss et blendene nytt syvende påvirkningsprinsipp: Fellesskap. Som slett ikke er så nytt i virkeligheten, men som Cialdini tidligere trodde hørte hjemme blant de andre prinsippene. Det sier litt om faglighet når 37 års forskning og erfaring ikke slår beina under noen av de 6 prinsippene beskrevet i 1984 (gjensidighet, konsistens, sosiale bevis, like og bli likt, autoritet og knapphet).
