Boktips til sommeren

Sommeren er en fin tid for å løfte blikket og gi seg selv tid til å grave litt dypere. Vi har, som vanlig, noen anbefalinger. Les om Ekko og Narrative Economics nedenfor.

Ekko

Narsissisten har vi blitt godt kjent med over det siste snaue tiåret, men i boken Ekko utforsker Lena Lindgren den andre karakteren i myten om mannen som elsket sitt eget speilbilde helt inn i fortapelsen. Ekko hadde både egen vilje og stemme før hun ble dømt til bare å kunne gjenta og mime det som blir sagt av andre. Lindgren spør hvorfor det er Narcissus som har fått dominere i historiefortellingen, og om det ikke er mer hensiktsmessig å forstå vår tid som etterligningens tid, altså Ekkos?

Boken har undertittel Et essay om algoritmer og begjær, og hun peker på hvordan teknologien både muliggjør og forsterker menneskers tendens til å både mime hverandre og ta avstand fra dem som ikke gjør det – en type lynsjestemning som vi lett kan kjenne igjen i ulike SoMe-kontroverser der justisen for uforsiktige innlegg kan være massiv, rask og nådeløs.

Boken er ganske kort, men hun rekker innom mye. Vi får filosofi og kommers, antikken og nåtiden, Peter Thiel, Jesus, maskinlæring og mer. Den er tankevekkende for alle, men merkevarebyggere spesielt kan kanskje merke seg partiene som omhandler idoldyrkelse, gruppesuggesjon og samspillet mellom merkevarene som vil ha det de selger gjort synlig og attraktivt for målgruppene sine, og hvor ubeskyttet folk i målgruppene egentlig er i møte med industrien som blir mer og mer snedig i måten den forvalter oppmerksomheten, konsentrasjonen og begjæret vårt på. 

Narrative Economics

I Narrative Economics forklarer Robert J. Shiller sammenhengen mellom historiefortelling og store økonomiske hendelser, som børskrakk og boligbobler, gjennom å peke på at mennesker også lever livene sine etter kjente historiestrukturer. Han trekker linjer fra gullstandard til crypto, viser oss hvordan vi vekselvis fremhever måtehold og feirer prangende forbruk, og balansegangen mellom teknologioptimise og frykt for automatisering. Historier påvirker beslutninger, også økonomiske disposisjoner. Shiller refererer til plot-strukturene som Christopher Booker har beskrevet i boken 7 Basic Plots, som vi også bruker som utgangspunkt for vårt kapittel om merkevarehistorier i Raketter og rebeller. Men han trekker også frem andre elementer ved historier som gjør at noen treffer bedre, spres raskere og er mer motstandsdyktige i møte med alternative narrativ.

Noen historier har konkrete ting knyttet til seg, som er lette å huske. Selv historier som er ment å være allmenngyldige bør inkludere et enkelt bilde som kan feste seg i folks indre. Det at Laffer-kurven i sin tid skal ha blitt delt med toneangivende republikankanere på en serviett (som nå stilles ut på National Museum of American History til tross for at Laffer selv sa den var fake) blir en del av historien om hvordan det å kutte skatter øker statens inntjening. Et annet eksempel han bruker er hvordan ord og uttrykk spiller inn - for eksempel hvordan historiene om 80-tallets corporate raiders (som høres skummelt ut), gjennom uttrykket «maximize shareholder value» fikk en mer verdinøytral og vitenskapelig historiestruktur, som egentlig har fått være rådende frem til ganske nylig.

Den nå godt voksne Shiller sier at dette er et tema han har jobbet med siden tenårene. I mellomtiden har han blant annet fått nobelpris i økonomi, skrevet mange bøker, undervist på Yale og blitt en fremragende historieforteller. Boken har blitt kritisert for å være for beskrivende, og ikke utformet som en vitenskapelig testbar hypotese. Det er kanskje noe av grunnen til at den er overraskende lett tilgjengelig for såpass tung materie og dermed egner seg ypperlig som sommerlektyre.